4 uker og full fres!
De små vokser og trives og spiser som små hester. Nå får de faktisk 3 måltider pr dag, så de ligger nesten en uke i forkant av de fleste tidligere kull.
De trasker ut og inn av valpegrinda selv. Jeg har laget en liten forhøyning i åpningen slik at det blir enkelt for de. Men forsøker helst å holde de innestengt når de sover. Noe annet er farlig, så små som de er. Men å holde de innestengt i grinda ikke er helt enkelt, for det er alltid èn som ikke sover...!
Presentasjon av valpene:
Som regel er det hanne1 som er mest høylydt når han ikke er tilfreds. Han har en egen evne til å uuuuule og komme med snorkende innpust i ulinga. Mannen lurte på om han dyttet på lekegrisen for hvert innpust, for akkurat sånn høres det ut😂 "vræææl - nøff - vræææl - nøff - vræææl!". Hanne1 er størst pr nå, og omtales som "rottweiler'n". Han er kjempeskjønn og kraftig, bred i fremtoningen og har stødige ben i hvert hjørne så å si. Og matlyst som en ulv!
Som god nr 2 i str kommer sort/tan tispe 2. Hun er merket i venstre øre og på haletippen. Hun er nesten like stor som hanne 1, men er foreløpig litt "anonym" av seg. Veldig kosete er hun - som alle, men gjør ikke noe vesen av seg liksom. Hun har, sammen med sin bror hanne 2 derimot hatt en liten ekstra tendens til å være først tilbake i grinda og i seng. Etter mat - som hun spiser godt av. Så foreløpig er hun litt sånn avslappa snorkefrøken vil jeg si.
Tredjestørst er hanne 2. Han er merket med hvitt på høyre øre. Han er en stille og rolig fyr, men ikke til å overse. Han har full kontroll på når maten blir servert og står omtrent på spranget i det jeg åpner grinda. Fort går det ikke likevel, for terskelen er faktisk ca 5 cm høy, men han jobber som en helt! Han får som regel overkroppen over raskt, og sliter utålmodig med å få med seg bakparten fortest mulig, under høylydt misnøye. Så bærer det strake veien til maten! Ut over det er han en riktig kosegutt.
Sort/tan tispe 1 er den minste. Hun har kun merke på haletippen. Hun er bedårende søt, og har vilje av stål. Der hun ikke kommer over går hun under - eller rett gjennom. Hun liker å utforske og er som regel den jeg må lete litt etter. Bak grinda inntil veggen, under puffen eller under stolen er fine steder synes hun. Hun smetter over terskelen til valpegrinda med imponerende eleganse, til så liten kropp å være. Hun har egentlig ikke tid til å gå til sengs, men sovner heller på stedet hvil et eller annet sted.
Merletispe 1 har "best" merlfarge. Hun har en forkjærlighet for meg ser det ut som, for hun er rene borrelåsen på meg. Jeg må stadig plassere henne litt unna for å unngå å sette meg på eller klaske til henne. Jeg har riktignok lagt til meg sånn skilpaddefart - som alltid når jeg har valper rundt, men må være ytterst på vakt likevel - hele tiden. Denne jenta kommer til å få et og et halvt blått øye såvidt jeg kan se. Jeg er ikke så begeistret for blå øyne skal jeg være ærlig, men det kommer jo gjerne med merlefargen. Uansett, hun er ei herlig kosegjente, litt større enn minste tispa, men ganske lik ellers, utadvendt og utforskende.
Merletispe 2 er kanskje bittelitt bredere i hodet enn søsteren med samme fargevariant. Hun har nydelige farger på hodet og under magen, men er dessverre litt for lite merlefarget på oversiden av kroppen. Det betyr selvsagt ikke nødvendigvis noe annet enn en kommentar i en ev utstillingsring en gang. Kanskje får hun også litt trekk pga fargen, men det er ubetydelig i den store sammenhengen. Hun er ei fartig lita jente, med utforskerinteresse og eventyrlyst. Hun er litt mer selvstendig av seg og går gjerne på "langturer" alene, helt til andre siden av stua. Jeg har litt ekstra sans for henne kjenner jeg...
Uansett, jeg kommer ikke til å tenke hverken slik eller sånn før jeg får svar på gentestene. Det forventes i slutten av neste uke. Jeg er veldig spent!
Ellers er de verdens deiligste småtasser alle sammen. De blir aldeles henrykte så fort jeg viser meg, for det assosierer de jo nå med å komme ut av grinda og å få kos. Det er veldig koselig. Men blir de andre hundene, eller valpen Freidun spurt, kan det hele nok virke litt urettferdig altså...
De andre hundene har fått hilse på valpene èn og èn. Foreløpig liker ikke mamma Flora at flere kommer inn av gangen, og det er jo helt greit. Hun er veldig påpasselig overfor sine små vidundere! Særlig valpen Freidun på 5 med er særs uvelkommen inn i stua. For Freidun - hun later liksom som hun ikke forstår mamma Floras høflige hundesignaler, og legger seg klint inntil valpegrinda. For da kan hun riktig få snust inn valpeduftene, og kanskje slikket litt også. Mamma Flora kliner seg mellom Freidun og grinda gang på gang, men Freidun tar ikke hintet. Enn så lenge. Så det blir veldig korte små økter inn i stua ennå.
Jeg må innrømme at jeg sniiiiker meg rundt hjørnene på morgenkvisten, for jeg vil helst ikke lære de små å få masse oppmerksomhet før kl. 0630. Jeg liker å få en kaffekopp i fred før dagen starter! Siden drøyer det gjerne til rundt kl. 11 før neste kaffekoppmulighet nemlig. Også de voksne må få sine behov dekket!
Jeg får fremdeles ikke lagt inn bilder her, men Youtubekanalen oppdateres stadig med nye filmer.
Huset er for øvrig nå åpent for avtalte besøk, så er du valpesyk - kom gjerne på besøk😎!
