6, 5 uker!

Det har vært fine dager og de små utvikles for hver dag. 

Nå løper de rundt i hele huset. Gangen er valpesikret med Wet-beds, slik at ingen blir skadet. 

Valpene er ute i korte stunder daglig, og blir mer og mer utforskende. Det er litt vel kaldt akkurat nå (-5), så det blir korte utflukter, - men det å være litt ute og bl.a. venne seg til å gjøre fra seg ute er uansett nyttig. 

Veterinær - chip og sorg

På mandag fikk de sin første kjøretur, til veterinæren. Der ble de chippet, slik at registreringen går sin gang uten opphold. En vet aldri hvor kjappe NKK er i saksgangen, og jeg liker å levere stamtavlen når valpene flytter. Da må valpene chippes tidlig. 

Jeg hadde dårlig følelse for å dra til veterinær, og drøyet ubevisst mye. Skulle egentlig dra fredag når de var 6 uker, men jeg drøyet. Det er noe med det - en kjenner liksom at noe er i gjære. Jeg var bekymret for sort/tan hanne, - og det siste seg dessverre å være begrunnet. To veterinærer anbefalte umiddelbar avlivning når de så han. Han hadde mer og mer utpreget vannhode, og de var svært bestemte på at han aldri kommer til å bli "normal". Han kunne overleve, men det var også alt. 

Det er jo slett ikke nok. En hund skal ha optimal livskvalitet!

Jeg har aldri hatt vannhode på valp før, men jeg så jo såklart at han ikke var helt som han skulle være etterhvert. Det som forvirret meg, var at han klarte seg helt fint hele tiden - helt til nå de siste dagene. For nå, når valpene ble satt inn i nye rom og ute - altså ukjente steder, måtte jeg erkjenne at den lille gutten ikke klarte å følge med sine kullsøsken. Det ble mer og mer klart at han trengte støtte av meg, og jeg mistenkte også at han var blind på ene øyet. 

 På veterinærkontrollen mente de at han var helt blind. Og der og da så jeg det. Han reagerte ikke lenger på det "friske" øyet. Så, det var bedrøvelig nok ikke annet å gjøre enn å hoppe i det. Det var tøft. Vondt og sørgelig. Jeg kjenner jeg trenger litt tid på å fordøye dette. Mange tanker og spørsmål. Men til syvende og sist er jeg takknemlig for at veterinæren kan gjøre en kort og smertefri avslutning. Jeg holdt den lille helt til siste pust. For meg er det naturlig. Vondt, men viktig. Jeg bestemte at han skulle bli født, jeg tok han forsåvidt imot, og jeg holdt han til han måtte dra. Så enkelt, så vondt. 

Fokus på de friske

Så, nå er det bare to igjen. Opp i sorgen må jeg erkjenne at det er en lettelse å se to friske, raske valper, - helt uten tvil. De er frempå, overalt og vi må alle gå å subbe rundt for ikke å tråkke på noen. 

Det har gått helt problemfritt her hjemme. Mamma Nova var jo med til veterinæren, så hun fikk være der når den lille sovnet inn. Hun undersøke den lille, og tok det hele bedre enn meg for å si det sånn. 

Snart 7 uker

Om to dager er de små 7 uker. De er registrerte som: 

Fancy Carolica´s Ferdinand NO56044/23 og Fancy Carolica´s Fryd NO56046/23. 

Ferdinand skal hete "Eddie" til daglig. Tispa antageligvis "Fryd", men det er ikke helt avklart. Uansett er de en fryd begge to!

Dette var for nå, så kommer flere oppdateringer etterhvert. Husk å følge Youtubekanalen for live - action innlegg!

Kennel Fancy Carolica´s F - kull født 13. okt - 23

Hjemmesiden har endret seg slik at jeg ikke får lagt inn blogger lenger. Etter en hel del ergrelse og gremmelse, kom jeg på at jeg kan jo faktisk linke til en blogg utenom. 

Denne eksterne bloggen har ikke vært i drift siden 2010, men det spiller jo ingen rolle. Det viktigste tenker jeg er å få en blogg til valpekullet, dels for ev. kjøpere slik at de kan følge, - men helt ærlig - mest for min egen del slik at jeg kan se tilbake på hvordan valpene i kullene utviklet seg mens de var hos meg💖.

Så, jeg starter med en aldri så liten oppsummering, siden valpene faktisk har passert hele 4 uker allerede.

Først en liten presentasjon av valpene (de har ikke fått navn ennå), bilder tatt ved ca 2,5 ukers alder: 

Det er sort/tan han:

 

Brun/tan tispe

Og brun/tan merle hann: 

Fødselen - som ikke gikk slik den skulle

Fødsel gikk denne gang ikke som vanlig dessverre. Det startet normalt, men etter at pressveene kom, skjedde det en markant endring allerede etter noen få veer, - og det endte dessverre med keisersnitt - kort fortalt. 

Tross over 30 år som (relativt liten) oppdretter med ca 20 kull "på samvittigheten", har jeg vært heldig og ikke hatt noen keisersnitt til nå. Så dette var helt nytt og litt skremmende for meg. Men, det har gått veldig bra, og mor Nova har tatt seg av valpene på en helt utmerket måte fra hun våknet fra narkosen. Det har selvsagt vært en stor lettelse. Jeg, som så for meg både støttemating og våkenetter!. Det gikk heldigvis ikke sånn. Bortsett fra å våkne av "nye lyder" de første nettene, har jeg i grunnen sovet ganske godt. I alle fall så godt det går an å sove i nesten 25 grader da. Men det er nå så. Man venner seg til det meste til slutt...

Alle valpene har altså klart seg selv hele tiden, og jeg har bare kunnet nyte min post som observatør, påpasser og "bleiseskiftarbeider" av valpekassa daglig. Men nå, nå begynner jobben!

Flytt til stua

Mandag etter 3 ukersdagen flyttet valpene inn i stua. Tiden er inne for den viktige sosialiseringsperioden, og den tar jeg ikke lett på! 

Nå har de små vært i stua i en uke. De har tasset litt rundt og utforsket utenfor grinda, i korte stunder. Det blir ikke lange avstandene de går, men for de er det skikkelige utforskersafarier😉. 

Hvem er de små?

Svaret er fremdeles under utvikling, men personlighetene begynner allerede å vise seg litt. 

Brun/tan tispe og sort/tan hanne er de to som har vært mest nysgjerrige og utforskende til nå. Brun/tan - merle hannen er den som har "sovet mest". 

Nå i dag (søndag), har han derimot vært litt mer frempå - og t.o.m funnet veien ut av grinda selv, - slik de to andre har gjort i flere dager allerede. 

I dag virker sort/tan hanne litt mer trøtt. Tispa derimot, er ikke mer trøtt enn hun må, virker det som. Hun er den som våkner først og sovner sist... 

Første besøk

Det er flere som har vist interesse for valpene, heldigvis og takk for det,- men ingen kjøpere er bestemt. 

Kommende uke ventes flere besøk, og først etter dette må jeg ta noen beslutninger. 

Alle potensielt interesserte er også informert om at jeg planlegger et kull over nyttår - om nå alt går etter planen da, - så det kan hende noen må - eller vil, vente til den tid. Alle må jo dessuten også få tid til å føle på om jeg som oppdretter, og de valpene vi har her, er den rette matchen for dem. Det går begge veier! 

Første besøket hadde vi i går, og det var riktig koselig. Novamamma var veldig rolig og avslappet, selv om dette er hennes første erfaring med besøk av fremmede - i denne hormonelle fasen. Sett fra min side (jeg er jo i overkant interessert i hundeatferd må vite...) er dette helt som ønsket. 

Å finne rett match

Dette med å finne rett eiere til den hver valp er den vanskelige delen for meg. Jeg ønsker ikke å såre noen, men vet jo av erfaring at av og til ser jeg at "min valp" ikke kommer til å passe til den valpeinteressert sine ønsker eller forventninger. Sånn er det bare. Men jeg kan ikke gjøre annet enn mitt beste, - og til nå har det tross alt vist seg at jeg har tatt ganske riktige beslutninger. Så må tiden vise resten. 

Øvrige hunder i huset

Alle de voksne hundene (5 i alt - inkl. en ekstra nå, i pass) har fått hilse på valpene - men kun gjennom grinda. Novamor passer på som en smed, og nåde den som stikker snuta for langt inn. Det kreves bare en liten stivning av musklene i kroppen før "frekkasen" skjønner at en grense er oversteget, og dermed høflig trekker seg tilbake igjen. Hundespråk er såååå finstilt og fantastisk - når de bare får lov til å uttrykke seg! Jeg fascineres ennå, etter alle disse år. 

Valpene har selv sniffet og smakt på snutene gjennom grinda, særlig tispa. Men ennå tenker jeg å drøye et par dager før "tanter og onkel" får hilse på - uten grind i mellom. Da slippes de inn, - en og en selvsagt, i Novamors tempo. 

Farmor Flora (som jo selv har hatt to kull) og tante Lue (som er på besøk noen uker) er særlig interessert i de små. De synes dagene går altfor sent frem til ordentlig introduksjon, og sender lengselsfulle blikk både mot valpene og meg - som om de vil spørre om jeg værsåsnill ikke bare kan åpne opp nå...!😂

Men nei, de må nok vente!

Kloklipp og ormekur + Youtubekanal

Til nå har valpene fått klippet klør hver uke, og for noen dager siden fikk de sin første ormekur. De får også et måltid råmat (Vom & hundemat Puppy, iblandet litt vann) daglig Det har gått helt fint, og både mager og form virker upåvirket. Novamor selv derimot mistet matlysten hele første døgnet etter ormekuren. Men det varte heldigvis ikke lenge, og nå er matlysten helt fin. Men - og det er interessant for meg: for første gang opplever jeg en tispe som bevisst lar valpene spise av maten sin før hun spiser ferdig. De fleste tispene jafser jo i seg maten uten tanke for valpene (men oftest kaster de opp slik at valpene får maten etterpå). Nova derimot, hun slikker på maten i skåla - akkurat slik at valpene blir interessert og smaker. Når alle er fornøyde, spiser hun rolig opp resten. Det skal bli spennende å se om hun fortsetter sånn. 

Dette valpekullet har selvsagt fått sin egen Youtubekanal, som alle mine kull (og hunder). (Jeg vil jo ha noe å se tilbake på - når jeg en gang blir så gammel at jeg ikke klare å gjøre så mye mer ...😉) 

Men frem til da håper jeg at du som interessert kan ha glede av å både følge denne ukentlige bloggen og Youtybekanalen - kanskje for ev. å bli kjent med din kommende valp💜