6, 5 uker!

Det har vært fine dager og de små utvikles for hver dag. 

Nå løper de rundt i hele huset. Gangen er valpesikret med Wet-beds, slik at ingen blir skadet. 

Valpene er ute i korte stunder daglig, og blir mer og mer utforskende. Det er litt vel kaldt akkurat nå (-5), så det blir korte utflukter, - men det å være litt ute og bl.a. venne seg til å gjøre fra seg ute er uansett nyttig. 

Veterinær - chip og sorg

På mandag fikk de sin første kjøretur, til veterinæren. Der ble de chippet, slik at registreringen går sin gang uten opphold. En vet aldri hvor kjappe NKK er i saksgangen, og jeg liker å levere stamtavlen når valpene flytter. Da må valpene chippes tidlig. 

Jeg hadde dårlig følelse for å dra til veterinær, og drøyet ubevisst mye. Skulle egentlig dra fredag når de var 6 uker, men jeg drøyet. Det er noe med det - en kjenner liksom at noe er i gjære. Jeg var bekymret for sort/tan hanne, - og det siste seg dessverre å være begrunnet. To veterinærer anbefalte umiddelbar avlivning når de så han. Han hadde mer og mer utpreget vannhode, og de var svært bestemte på at han aldri kommer til å bli "normal". Han kunne overleve, men det var også alt. 

Det er jo slett ikke nok. En hund skal ha optimal livskvalitet!

Jeg har aldri hatt vannhode på valp før, men jeg så jo såklart at han ikke var helt som han skulle være etterhvert. Det som forvirret meg, var at han klarte seg helt fint hele tiden - helt til nå de siste dagene. For nå, når valpene ble satt inn i nye rom og ute - altså ukjente steder, måtte jeg erkjenne at den lille gutten ikke klarte å følge med sine kullsøsken. Det ble mer og mer klart at han trengte støtte av meg, og jeg mistenkte også at han var blind på ene øyet. 

 På veterinærkontrollen mente de at han var helt blind. Og der og da så jeg det. Han reagerte ikke lenger på det "friske" øyet. Så, det var bedrøvelig nok ikke annet å gjøre enn å hoppe i det. Det var tøft. Vondt og sørgelig. Jeg kjenner jeg trenger litt tid på å fordøye dette. Mange tanker og spørsmål. Men til syvende og sist er jeg takknemlig for at veterinæren kan gjøre en kort og smertefri avslutning. Jeg holdt den lille helt til siste pust. For meg er det naturlig. Vondt, men viktig. Jeg bestemte at han skulle bli født, jeg tok han forsåvidt imot, og jeg holdt han til han måtte dra. Så enkelt, så vondt. 

Fokus på de friske

Så, nå er det bare to igjen. Opp i sorgen må jeg erkjenne at det er en lettelse å se to friske, raske valper, - helt uten tvil. De er frempå, overalt og vi må alle gå å subbe rundt for ikke å tråkke på noen. 

Det har gått helt problemfritt her hjemme. Mamma Nova var jo med til veterinæren, så hun fikk være der når den lille sovnet inn. Hun undersøke den lille, og tok det hele bedre enn meg for å si det sånn. 

Snart 7 uker

Om to dager er de små 7 uker. De er registrerte som: 

Fancy Carolica´s Ferdinand NO56044/23 og Fancy Carolica´s Fryd NO56046/23. 

Ferdinand skal hete "Eddie" til daglig. Tispa antageligvis "Fryd", men det er ikke helt avklart. Uansett er de en fryd begge to!

Dette var for nå, så kommer flere oppdateringer etterhvert. Husk å følge Youtubekanalen for live - action innlegg!