Ja, film er kjekke greier, men det går ikke alltid like lett å få den lastet ned! I dag blir det derfor ingen film, men jeg skal få lagt inn en så fort som mulig:) Nå er det liv i stua i rundt 5 minutter, før det er dønn stille igjen. De sovner omtrent midt i bevegelsene:) Så sover de et par timer, før de er klar til et måltid mat fra mor, for så å leke et minutt, - og så sovne...
Vi tar "stadig" en valp i fanget, og allerede nå er det noen som virkelig liker å kose, mens et par stykker slett ikke har tid til sånt! De vil bare leke med den forstsatt ustødige lille kroppen. Det er artig å se hvordan de forsøker seg på små byks og isteden triller overende, - for magen er fortsatt litt stor for de enda korte bena...
Det er rene meditasjonen å få sitte med en valp i favnen, og bare kose. Valpene slikker oss i ansiktet og smaker på hår og fingre, de bjeffer og brummer, - og til og med småuler til tider. Facinerende å se så små kropper lage så mye liv!
De blir mer og mer like størrelsesmessig nå, så det er litt vanskeligere å skille de uten å se på de helt nærme. Jeg er veldig spent på hvordan fargene etterhvert blir, men er rimelig sikker på at den minste hannen (lille blå) og den minste (grønne) tispen blir sorte. Resten blir sannsynligvis grå i forskjellige nyanser. Ikke at det egentlig betyr noe, men spennende lell!
Jeg ser allerede nå at valpene tydelig forsøker å komme seg vekk fra soveplassen når de skal gjøre fra seg. Riktignok er de ikke helt stødige på bena når de går på de glatte avisene. De triller stadig overende, men intensjonen er klar; de vil ikke tråkke i tiss!
Fantastisk moro å sitte å studere de små kroppene! Det er tydelig at de får med seg mer og mer av det som skjer rundt de. De viser stor interesse når Felix eller katten, Zaga, går luntende forbi valpegrinda, og de gjør tapre forsøk på å storme mot dem. Felix har nå sannsynligvis skjønt at det skal bli små hunder av de små, og han ligger foran grinda og bare ser på de. Mon tro om han forstår at de er hans barn? Ikke godt å si. Jeg har høye tanker om hunders intelligens:)
Zaga derimot, går i en bue rundt valpegrinda. Men hun er nyskjerrig. Katla er imidlertid ikke rede til å la henne komme for nær enda, og det er tydelig at katten respekterer det. Det er igrunn like facinerende å se hvordan de voksne dyrene kommuniserer, det kreves bare et blikk for at de skal forstå hverandre. Tenk om vi var like lette å kommunisere med?
