Nå skal også jeg skrive en blogg, har jeg bestemt meg for. En valpeblogg! Her vil jeg forsøke å formidle våre valpers utvikling, kanskje litt om mine tanker rundt det, - men først og fremst er dette tenkt som en informasjonsblogg til deg som har interesse for Pumi, og kanskje er vår fremtidige valpekjøper?
Etter åreang planlegging og ventetid kom dagen da vår kjære og flotte Katla, N Uch Napos Kajzsa, fikk valper med vår egen Felix, N SUch FreTo`s Kelly Titan!
Det ble hele 4 tisper og 2 hanner, født natt til 8. september -09! Alle er sortfødte, men sannsynligvis blir noen av de grå som voksne.
Jeg er relativt ny som Pumieier og har ingen erfaring som Pumioppdretter, siden dette er vårt første Pumikull. Men ny som oppdretter er jeg dog ikke. Hund som yrke og hobby har jeg hatt i mange år:) Dersom du vil vite litt mer om meg og "mitt" er du velkommen til å se min hjemmeside; http://www.raadehund.no/
Fødselen gikk raskt og knirkefritt, men neppe smertefritt...
Katla gjorde en fremragende innsats, og jeg sitter igjen med stor ærefrykt for naturens innretning. Ingen tvil om at Pumien er en ganske uforedlet rase, enda! Katla fikset alt med fødsel og navling. Det eneste var at jeg måtte løfte frem den første valpen til henne, siden hun var så stor at hun ikke rakk bak selv:)
Selve fødselen var over på litt over to timer, og det er jammen ikke dårlig til å være så mange valper i en såpass liten hund!
Pappa Felix, NS Uch FreTo`s Kelly Titan, måtte tåle å bli oversett i nesten et døgn. Han måtte se bolle etter bolle med velduftende hønsekraft og hønsekjøtt gå rett forbi snuten, uten å få en eneste liten smakebit, stakkars. Og litt kos og klapp kom bare som raskest helt i forbifarten. Helt ulikt det han er vant til, bamsemumsen vår. Ja, det er i sannhet hardt å bli far...!
Nå er valpene litt over et døgn gamle, og alle er friske og raske. Katla er en strålende mor, og det er deilig å få nettopp det bekreftet (selv om jeg vel egentlig aldri var i tvil), slik at jeg nå kan tillate meg selv å slappe litt mer av. (Og ikke minst sove i min egen seng, så kroppen knekker på plass! Jeg kan ikke huske at gjestesengen er en slik "killer" for ryggen...??)
Jeg blir alltid så redd for at noe skal gå galt med mor og barn i forkant av en fødsel, og siden det er noen år siden siste valpefødsel her i huset, føler jeg meg nesten som nybegynner igjen!
Men sånn skal det vel være, antar jeg:)
Bilder blir lagt ut snart, og forhåpentligvis fortløpende, slik at du kan følge valpenes utvikling:)
Etter åreang planlegging og ventetid kom dagen da vår kjære og flotte Katla, N Uch Napos Kajzsa, fikk valper med vår egen Felix, N SUch FreTo`s Kelly Titan!
Det ble hele 4 tisper og 2 hanner, født natt til 8. september -09! Alle er sortfødte, men sannsynligvis blir noen av de grå som voksne.
Jeg er relativt ny som Pumieier og har ingen erfaring som Pumioppdretter, siden dette er vårt første Pumikull. Men ny som oppdretter er jeg dog ikke. Hund som yrke og hobby har jeg hatt i mange år:) Dersom du vil vite litt mer om meg og "mitt" er du velkommen til å se min hjemmeside; http://www.raadehund.no/
Fødselen gikk raskt og knirkefritt, men neppe smertefritt...
Katla gjorde en fremragende innsats, og jeg sitter igjen med stor ærefrykt for naturens innretning. Ingen tvil om at Pumien er en ganske uforedlet rase, enda! Katla fikset alt med fødsel og navling. Det eneste var at jeg måtte løfte frem den første valpen til henne, siden hun var så stor at hun ikke rakk bak selv:)
Selve fødselen var over på litt over to timer, og det er jammen ikke dårlig til å være så mange valper i en såpass liten hund!
Pappa Felix, NS Uch FreTo`s Kelly Titan, måtte tåle å bli oversett i nesten et døgn. Han måtte se bolle etter bolle med velduftende hønsekraft og hønsekjøtt gå rett forbi snuten, uten å få en eneste liten smakebit, stakkars. Og litt kos og klapp kom bare som raskest helt i forbifarten. Helt ulikt det han er vant til, bamsemumsen vår. Ja, det er i sannhet hardt å bli far...!
Nå er valpene litt over et døgn gamle, og alle er friske og raske. Katla er en strålende mor, og det er deilig å få nettopp det bekreftet (selv om jeg vel egentlig aldri var i tvil), slik at jeg nå kan tillate meg selv å slappe litt mer av. (Og ikke minst sove i min egen seng, så kroppen knekker på plass! Jeg kan ikke huske at gjestesengen er en slik "killer" for ryggen...??)
Jeg blir alltid så redd for at noe skal gå galt med mor og barn i forkant av en fødsel, og siden det er noen år siden siste valpefødsel her i huset, føler jeg meg nesten som nybegynner igjen!
Men sånn skal det vel være, antar jeg:)
Bilder blir lagt ut snart, og forhåpentligvis fortløpende, slik at du kan følge valpenes utvikling:)
